Hvordan bidrar matsvinn til global oppvarming og fattigdom?

Det er en enkel måte å redusere global oppvarming og samtidig spare penger – ikke kast bort mat.

I sin bok, ‘Waste – The Global madspild Scandal’, beregner Tristram Stuart at britiske husholdninger sender 5,4 millioner tonn spiselig mat til søppelbøtta hvert år. Det er 25 % av all maten briter spiser hjemme. Den treffer dem i lommen også. Det betyr at det koster hver britisk husholdning i gjennomsnitt £8 ($14) i uken.

Stuart siterer noen mer fantastiske undgå madspild britiske matsvinnstatistikker. Blant andre perfekt spiselige varer som går i søpla årlig er:

• 2,6 milliarder (ja, milliarder!) brødskiver;
• bananer verdt 370 millioner pund;
• 1,6 milliarder uspiste epler;
• 484 millioner åpnede gryter med yoghurt.

Dessverre har budskapet om matsvinn gått videre til barna våre – omtrent en tredjedel av skolens matpakke havner i søpla.

Konsekvensene av dette avfallet er alvorlige på global skala. De utviklede landenes etterspørsel etter mat presser opp globale matvarepriser. I 2007 steg gjennomsnittlige globale matvarepriser med 23 prosent. Året etter hadde prisene steget med svimlende 54 prosent.

Dette betyr noe. Resultatet av økte matvarepriser er at opptil anslagsvis 100 millioner ekstra mennesker ble presset inn i kronisk sult. Kronisk sult øker igjen barnedødeligheten blant denne gruppen. Det er anslått, ifølge Stuart, at raten har steget til 25 prosent.

Og matsvinn bidrar til presset på knappe arealressurser. 8,3 millioner hektar land er nødvendig for å produsere bare produktene som er bortkastet i Storbritannia og USA. Det er syv ganger så mye brasiliansk regnskog som ble ødelagt i 2008 for å produsere mat.

Ettersom matvareprisene stiger, desto større blir det økonomiske insentivet til å avskoge regnskogene. Men de er avgjørende for å håndtere global oppvarming.

Så hva kan du gjøre for å redusere matsvinnet?

Ikke kjøp for mange kjøtt- og meieriprodukter på en gang. Disse produktene er mer bedervelige enn andre matvarer og tar opptil fire ganger mer land å produsere og resulterer i mer klimagassutslipp (spesielt fra storfe).

Bruk en handleliste. Med det enorme utvalget av matvarer som er tilgjengelig i supermarkedene, er det enkelt å gjøre impulskjøp. Lag en liste og hold deg til den. Kjøp bare “kjøp en, få en gratis”-tilbud hvis det er noe du bruker regelmessig og vil fullføre.

Hold øye med hva som er i kjøleskapet. Mye mat går til spille fordi vi har glemt at den står i kjøleskapet eller skapet.

Bruk rester. Du kan legge kjøttrester i en sandwich for å ta med på jobb dagen etter. Dette sparer også penger. Eller snu rester til karriretter, supper og røre.